Det er ingen tvil om at elektrifisering er en viktig del av det grønne skiftet. Men med økt elektrifisering og digitalisering blir samfunnet også ekstra sårbart ved strømbrudd og oppgraderinger av komponenter på strømnettet. Så, i hvilke situasjoner er arbeid under spenning (AUS) den beste arbeidsmetoden i det grønne skiftet?
Når kritisk vedlikehold skal utføres på en transformator, og spenningen kobles fra, kan det innebære at en hel bydel bli strømløs og mørklagt over lengre tid. Ved å benytte metoden for arbeid under spenning (AUS) slipper sluttbrukeren å bli påvirket av strømbrudd, og nettselskapet unngår store KILE-kostnader og unødig bruk av tid og ressurser.
I dagens samfunn ser vi større bruk av hjemmekontor, elektroniske møter, hjemmeskole og digital-eksamener med mer. Dette medfører at også mindre utkoblinger i lavspenningsnettet kan få store ulemper for enkeltindivider, eller «grupper» av enkeltindivider. For å unngå dette kan man i mye større grad også i lavspenningsnettet jobbe AUS. Dette ved for eksempel AUS-omlegging av en stikkledning eller andre lavspenningskabler.
Det å kunne bidra til at folk i Norge alltid har tilgang til strøm, takket være gode fagfolk som trygt kan utføre oppdrag på strømnettet – uten å måtte koble fra strømmen – er viktig for oss.
Det er mange nivåer å jobbe AUS på, både høyspenning og lavspenning. Alt fra arbeid på luftledninger og stasjonsanlegg, til revisjon, movering og vedlikehold av brytere i tillegg til tørr- og våtrengjøring. La meg gi deg et par eksempler på når og hvorfor AUS er et smart valg:
Det er ikke mange aktører i Norge som har kompetanse til å utføre arbeid under spenning, men å opprettholde et sterkt fagmiljø er viktig for strømnettet. AUS fordrer ikke bare korrekt erfaring, kursing og lynne, men også spesialutstyr som skal godkjennes minst én gang i året, og kontrolleres etter hvert bruk. Derfor er arbeidsmetoden i seg selv ofte en mer kostbar løsning, isolert sett.
Les mer: Slik jobber Nettpartner i Distribusjonsnettet
Men, og det er et viktig «men» her; tiden og utgiftene man som netteier sparer inn igjen mens oppdraget utføres, gjør at AUS ofte er en mer kostnadseffektiv – altså rimeligere – løsning.
Hvordan, sier du?
Vel, først og fremst fordi Kile-kostnadene uteblir når du ikke kobler fra strømmen. Sluttbrukeren får også beholde strømmen sin på, noe som er viktig for å opprettholde en fornøyd kundemasse. Ikke minst innebærer ulevert strøm også stillestående strømmålere – noe som naturligvis fører til tapt inntekt.
Les mer: Høy AUS-kompetanse i Nettpartner
I tillegg kan man ofte spare tid ved å velge AUS da det på høyspenningsanlegg kan være omfattende sikkerhetsarbeid for å frakoble og sikre anlegget – slik som kjøring mellom forskjellige komponenter, tilgjengelighet til komponentene, samtaler med leder for kobling. Ved AUS trenger man trenger ikke å få lagt ut eller henge på jordinger, selv om arbeidsplanleggingen må være like god.
Ved AUS informerer du bare om at du skal gjøre en jobb, også går du i gang og jobber rett på anlegget. Arbeidsmetoden er fullgod og utføres like trygt som på et frakoplet anlegg, så lenge kompetente og erfarne fagfolk planlegger og utfører arbeidet.