Da samferdselsdepartementet henvendte seg til de store statlige byggherreorganisasjonene for utprøving av tiltak for utslippsfri anleggsvirksomhet, ønsket Bane NOR blant annet å prøve ut batteridrevet gravemaskin ved bygging av Sande omformerstasjon. Gjennom høsten har de gjort seg mye nyttig erfaring knyttet til provisorisk strømanlegg og lading av maskinen.
TOPPBILDE: Pål Høiby (Nettpartner), Ragnar Skagen (Bane NOR), Marius Frøislie (Isachsen) og Vidar Nyhus (Bane NOR). FOTO: Nettpartner.
– Vi bygger landets største omformerstasjon på Sande for en styrket og mer energieffektiv togfremføring i fremtiden. Det innebærer at vi bygger vei, bygninger og elektroanlegg, samt fremføring av kabler til provisoriske strømanlegg som forsyner rigg og elektrisk gravemaskin, og senere strøm inn til nybygget, forklarer Vidar Nyhus, prosjektleder i Bane NOR Energi.
Det er forventet at Sande omformerstasjon vil kunne redusere energitapet med 5000 MWh per år når den settes i drift, og besparelsen vil øke i takt med mer trafikk. Dette fordi det er mye bedre virkningsgrad i moderne omformerteknologi.
Vi tok turen ut til anleggsområdet for et innblikk og erfaringsutveksling fra prosjektet så langt.
– Vi har flere grønne og tverrfaglige grep i dette prosjektet. Være seg metoder for massehåndtering og byggets utforming i terrenget – eller grønnere materialvalg og maskiner. For å ikke glemme hovedmålet; nemlig å transportere flere via tog, forteller Ragnar Skagen, SK-rådgiver i Bane NOR.
I og med at Bane NOR ønsket å bruke en elektrisk gravemaskin i et område som manglet elektrisk infrastruktur, måtte de legge til rette for at tiltaket var gjennomførbart for alle parter.
– Målet er å bidra til at det blir flere grønne prosjekter og utvikling av utslippsfrie maskiner ved å vise at det går an – også utenfor bykjerner, sier Nyhus.
Det vil kunne bidra til en dominoeffekt hvor markedet vil få:
– Da henvendelsen kom inn fra samferdselsdepartementet begynte vi arbeidet med å utrede hvilke muligheter vi hadde ved bruk av elektriske gravemaskiner, og hva som fantes på markedet. Vi kom frem til at ved å legge inn ‘anvendelse av elektrisk gravemaskin’ som en del av avtalen i grunnentreprisen, og at vi som byggherre skulle stå for leie og tiltransportering av den elektriske graveren, fikk entreprenørene et likt utgangspunkt i konkurransen, forteller Nyhus.
Den elektriske gravemaskinen lades via en midlertidig nettstasjon – et provisorisk strømanlegg som henter energi fra høyspentsiden og leverer 400 V lavspenning til gravemaskin og brakkerigg – levert av Nettpartner.
Ifølge Nyhus er en viktig del av prosjektet å rapportere inn til Sintef, og dele av sine erfaringer både internt i Bane NOR og eksternt med bransjen som helhet.
Isachsen, som vant kontrakten med grunnarbeidene, bistår ikke bare med sin erfaring med elektriske gravemaskiner og fleksibel tilnærming til effektivisering av tidsbruk, men også til rapportering av drift, brukstid og funksjon.
– Tilbakemeldingene fra maskinførerne er at den elektriske gravemaskinen fungerer akkurat slik som dieseldrevne når den er i drift. Det krever selvsagt noe mer tid for å kunne lade, men der er maskinførerne våre gode til å vise fleksibilitet i sine arbeidsoppgaver slik at de fyller dagen og ikke bare går og venter på at maskinen skal lades, forteller Marius Frøislie, Isachsens anleggsleder i prosjektet.
Les også: Provisorisk strøm på byggeplassen – hva slags installasjon trenger du?
Belting tar mye strøm, og når gravemaskinen må belte frem og tilbake mellom arbeidssted og ladestasjon, spiser det også opp en del tid.
– Vi har planlagt rigg og plassering av det provisoriske strømanlegget med ladestasjonen der hvor det har vært mest praktisk og plass, forklarer Nyhus.
Dermed har de kunnet flytte nettstasjonen med seg for kortest mulig belteavstand, hvorpå Nettpartner har kommet inn for å frakoble, flytte, skjøte høyspentkabel med nye endeavslutninger og deretter tilkoble anlegget igjen.
– Nå som vi nærmer oss adkomst inn på selve tomta flytter vi det inn der, legger Nyhus til.
Les også: Slik trapper Nettpartner opp leveransen av provisoriske strømanlegg
Prosjektet benytter seg av den elektriske gravemaskinen CAT 320 Z-line, med følgende typisk arbeidstid frem til nå:
CAT 320 Z-line har en 40kW integrert lader som standard, og 60kW som opsjon. Selv om sistnevnte har blitt brukt i prosjektet, har Isachsen og Bane NOR erfart at det fortsatt er for lite.
– For å få en bedre utnyttelse av arbeidsdagen ser vi nå på en 150kW hurtiglader. Når vi har denne på plass håper vi at vi får utnyttet både maskinførere og maskinen enda bedre, forklarer Nyhus.
Les også: Slik kan effektstyringen tilpasses ulike kundeløsninger innen bygg og anlegg
Selv om landet går gjennom en Klimakur, og utfasing av fossildrevne maskiner er i gang, har Nyhus forståelse for aktører som fortsatt er skeptiske. Samtidig er han tydelig på at man kommer ingen vei uten å prøve.
– Viljen til å prøve noe nytt er kanskje det viktigste vi har akkurat nå. Ja, det er høye leiekostnader kontra tradisjonelle maskiner drevet av diesel, og infrastrukturen må på plass for å strømføre. Men hvis man ikke prøver så kommer man ingen vei – og enda verre; man blir hengende etter.
Skagen stemmer i – og byr på litt lys i enden av tunellen:
– Vi forventer at teknologien utvikler seg og at kostnadene går ned. I mellomtiden har vi som en stor aktør et ansvar for å prøve ut mer bærekraftige løsninger, og legge ned tid og energi på å rapportere og formidle erfaring på en ordentlig måte, avslutter Skagen.
Fordelene inkluderer redusert utslipp, lavere driftskostnader, og mindre støy sammenlignet med tradisjonelle dieselgravemaskiner.
Utfordringer kan inkludere høyere investeringskostnader, behov for tilpasset infrastruktur, og begrenset driftstid på grunn av batterikapasitet.