I møte med det grønne skiftet, økende elektrifisering og stadig større bruk av fornybare energikilder står norske nettselskaper overfor betydelige utfordringer de neste årene. En ny generasjon batteriteknologi kan imidlertid bøte på problemet.
Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. Det betyr at vi som samfunn skal gjennomgå et grønt skifte, der vi omstiller oss til et land som vokser og utvikler oss innenfor naturens tålegrenser. Innen vi når 2030 skal vi ha kuttet 50 prosent av klimagassutslippene våre, sammenlignet med utslippsnivået på 1990-tallet. Innen 2050 skal utslippene kuttes med 80 prosent.
Et av de viktigste og fremste tiltakene vi kan ta i bruk for å nå disse viktige og ambisiøse målene om et bærekraftig samfunn, er elektrifisering. Fossilt brensel må fases ut, og bruken av fornybar og utslippsfri elektrisitet må økes. Det vil kutte både klimagassutslipp, sørge for en mer effektiv energibruk og til syvende og sist bidra til å oppfylle klimamålene vi har forpliktet oss til.
Denne utviklingen er et nødvendig steg i retning av en renere og mer bærekraftig energitilførsel. Men for nettselskapene byr også elektrifiseringen på utfordringer.
Som en følge av elektrifiseringen, vil strømforbruket øke betraktelig i de kommende årene og legge ytterligere press på en allerede aldrende infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil mate ny produksjon inn i distribusjonsnettet. Og nye elektriske laster, som varmepumper, induksjonsovner og elbiler, som krever betydelig effektuttak i korte tidsintervaller, vil bli mer og mer utbredt.
For nettselskapene bidrar denne utviklingen til utfordringer i distribusjonsnettet. Effekttopper kan slå inn, kortslutningsytelsen kan bli lav og spenningsvariasjoner kan fluktuere fra det langsomme til det hurtige – for å nevne noe.
Tradisjonelt har nettselskapene løst slike utfordringer med nettinvesteringer og -forsterkninger, enten det er snakk om å installere nye kabler, linjer og transformatorer eller å oppgradere eksisterende infrastruktur. Det er en velkjent, men også kostbar og tidskrevende øvelse.
Men med batteriteknologiens raske utvikling og stadig lavere priser, har nettselskapene nye muligheter for å løse disse utfordringene på en mer fleksibel og kostnadseffektiv måte enn tidligere. Batterier kan nemlig brukes til å unngå store investeringer i strømnettet.
Les mer: Fra fossilfri til utslippsfri byggeplass innen 2025 – er du klar?
Batterier og batterisystemer har posisjonert seg om en kritisk teknologi for å realisere det grønne skiftet. Batterier, elektriske energilagre som kan lagre strøm og utlades ved behov, trekkes gjerne frem som den fremtidige fjerde grunnpilaren i det moderne energisystemet, sammen med produksjon, overføring og forbruk.
Grunnen til at batteriet har fått en så viktig rolle, er at dets evne til å lagre energi er nyttig ikke bare for nettselskapene, men også for sluttbrukerne. Sluttbrukere som produserer sin egen strøm, for eksempel gjennom solcellepaneler, kan bruke batterier til å lagre energien de ikke bruker til et senere tidspunkt istedenfor å selge overskuddsstrømmen til strømleverandøren. Nettselskapene, på sin side, kan bruke batteriene til å løse utfordringer med effekttopper, hurtige spenningsvariasjoner og andre problemer som måtte oppstå i distribusjonsnettet.
FoU-prosjektet IntegER, som bidrar med ny kunnskap om bruken av energilagre i norske distribusjonsnett, viser at batterisystemer kan være et godt alternativ til tradisjonelle nettforsterkninger. Dersom det oppstår mangel på overføringskapasitet eller dårlig spenningskvalitet, tyder det på at batterisystemer kan være mer samfunnsøkonomisk fornuftig enn å investere i oppgraderinger av strømnettet.
Som Norges største elkraftentreprenør må vi tilpasse vår kompetanse til det som kommer av utvikling i fremtiden. Det er fortsatt mye vedlikehold på eksisterende infrastruktur, og infrastrukturen kommer til å bli hardere belastet fremover – noe som igjen medfører enda mer vedlikehold. I tillegg vil det bli strengere krav til oppetid.
Likevel vet vi at batteriet har kommet for å bli, og det er liten tvil om at batteriteknologien har mye å tilføre norske nettselskaper, ikke minst på følgende områder:
Les mer: Nettselskapers gevinster ved å outsource – sett fra CFOs perspektiv
Prislappen for å realisere gevinstene av batteriteknologien i distribusjonsnettet har lenge vært høy, men de siste årene har også kostnadene sunket drastisk, noe som gjør bruken av batterier i strømnettet mer aktuelt enn tidligere.
Prosjektet IDE (Intelligent distribusjon av elektrisitet), som samler syv nettselskaper og delfinansieres av ENOVA, påpeker at prognoser tilsier at kostnadene på batterisystemer vil fortsette å falle i tiden som kommer. Blir kostnadene lave nok, vil bruken av batterier bli et stadig mer reelt alternativ til tradisjonelle nettinvesteringer.
Nettselskapene er spente på utviklingen vi vil se i batteriteknologien i årene som kommer. Vi tok en prat med nettselskapene Elvia og Arva om deres erfaringer med bruk av batterier i distribusjonsnettet så langt.
Elvia er blant de som har begynt å eksperimentere med batterier i nettinfrastrukturen.
– Vi har startet med å teste ut småbatterier ytterst i det svake nettet, og vi har hittil blitt møtt med velvilje der det er prøvd ut, sier prosjektleder Alf Tunheim i Elvia.
Han ser mange fordeler ved å ta i bruk batterier, men legger ikke skjul på at det også fører med seg en del utfordringer. Han legger vekt på at dagens nett fungerer veldig godt, og det krever mye for at konkurrerende løsninger skal kunne erstatte det.
– For at batterier skal kunne konkurrere med dagens nett trenger vi blant annet bedre dataanalyseverktøy for å vite hvilke ytelser batteriene må levere.
Nettselskapet Arva – sammenslåingen av Troms Kraft Nett og Nordlansnett – er nå i ferd med å prøve ut store batterier, såkalte energilagre, på Nord-Senja som en del av demonstrasjonsprosjektet Smart Senja.
– For å få til det grønne skiftet er batteriteknologi et viktig verktøy for å kunne utnytte nettet vi har i dag på best mulig måte. Vi ønsker å demonstrer dette i Smart Senja og hente erfaringer fra prosjektet, sier prosjektleder i Smart Senja, Julien Moisan.
Batteriet de nå installerer på Husøy blir det største tilknyttet nettet i Norge, og skal etter planen komme i drift allerede i månedsskiftet mellom oktober og november.
Batteriet spiller utvilsomt en sentral rolle i løsningen på klimakrisen og vår dreining mot et grønt, bærekraftig og miljøvennlig samfunn. Ikke minst kan det vise seg at batteriindustrien også skaper nye, grønne arbeidsplasser og eksportmuligheter for Norge.
Vi heier naturligvis på det grønne skiftet. Men når stadig flere grønne initiativer settes i gang, og flere og flere aktører vil koble seg på strømnettet og forbruke mye strøm, vil ytterligere press legges på en allerede presset infrastruktur i energibransjen. Vi tror og håper at batteriteknologien vil være verktøyet som hjelper nettselskapene å løse de utfordringene de står overfor og bidrar til den videre elektrifiseringen av samfunnet vårt.