Fra 1. januar 2024 settes det strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelsesprosesser. Det betyr at bærekraftige tiltak skal utgjøre en større del av tildelingskriteriene enn det gjør i dag og at andre kriterier må vektes annerledes. Men hvordan skal de nye lovkravene løses i praksis og hva betyr det for deg som byggherre eller entreprenør?
Når de vedtatte endringene i anskaffelsesforskriften trer i kraft, skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30% av tildelingskriteriene ved offentlige innkjøp. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Dette er en historisk endring som mange næringsaktører har ventet lenge på at myndighetene skal innføre. Det skal bidra til at pris blir mindre vektet i anbudene, at flere grønne løsninger utvikles og at klimamålene nås raskere.
Derfor er det viktig å allerede nå tenke over hvordan lovendringene skal tolkes og hvordan tildelingskriteriene skal løses og kontrolleres. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er også i ferd med å utarbeide en veileder på bakgrunn av endringsforskriften, med mulighet for bidrag fra entreprenører.
De siste tiårene har byggherrer typisk inkludert to hovedkriterier i anbudsdokumenter:
Fordi pris ofte har blitt vektet mest, har det vært avgjørende for å vinne oppdrag. Miljø- og klimahensyn, gjennomføringsmetode og kompetanse har som regel blitt bakt inn i kvalitetskriteriet.
Når klima og miljø har vært et tildelingskriterium, har det ofte blitt vektet fem-ti prosent og dermed ‘forsvunnet’ i mengden. Det har gjort det vanskeligere å regne ut den reelle totalkostnaden for grønne prosjekter, som fort ender opp med å tredobles i pris.
Les også: Slik jobber Nettpartner for å redusere klimagassutslipp
Med lovendringen vil man bli nødt til å vekte tildelingskriteriene annerledes. Dette ser vi på som en enorm styrke for entreprenører som ønsker å tilby bærekraftige løsninger, uten å måtte prise seg ut av anbudsprosesser.
Fra 1. januar 2024 kan dermed fordeling av tildelingskriteriene se slik ut:
| Miljø- og klimahensyn: 30 prosent |
Dersom byggherre stiller krav til bærekraftige metoder, kan det bli enklere for entreprenøren å vinne på dette kriteriet istedenfor pris. Det forutsetter at det foreligger riktig kompetanse til å gjennomføre tiltakene som etterspørres. |
| Gjennomføringsmetode og kapasitet: 30 prosent |
Nødvendig gjennomføringsmetode og tilstrekkelig kapasitet til å utføre prosjektet bør utgjøre omtrent 30 prosent av anbudet. |
| Pris: 40 prosent |
Når bærekraft og gjennomføringsevne utgjør omtrent 60 prosent av tilbudet, vil pris naturligvis bestå av de resterende 40 prosentene. Dette vil gjøre det mulig å tilby bærekraftige løsninger uten å måtte prise seg ut av anbudskonkurranser. |
Så lenge tildelingskriterier for pris er lavere enn øvrige kriterier sammenlagt, vil dette bli en seier for både byggherrer, entreprenører og bærekraft.
Les også: Bærekraft må inn i anbudene
Slik det har vært frem til nå, så har det ikke lønnet seg for entreprenører og leverandører å være gode på bærekraft. Priser du inn en bærekraftig løsning, taper du jobben så lenge pris vektes mer enn øvrige kriterier. Dette bidrar til at utviklingen i det grønne skiftet går for sakte.
Men, hvis man kan få jobbe mot å bli best i klassen innen bærekraft, og få igjen for investeringene i oppdragene som utføres – så vil bransjen utvilsomt få flere entreprenører og leverandører med seg inn i det grønne skiftet.
Nettopp derfor vil en god veileder kunne tvinge frem bærekraftige tiltak på en konstruktiv måte. Også for at det skal bli mer klarhet i hvordan de nye lovkravene vil slå ut. Da blir det enklere å løse og kontrollere hvordan tildelingskriteriene fordeles og hvordan prosessen foregår.
(DFØ) utarbeider i disse dager en veileder som retter seg mot endringsforskriften knyttet til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Førsteutkastet presenteres 31. oktober og det vil være mulighet for å komme med innspill, med siste frist 8. november. Endelig versjon av veilederen publiseres på anskaffelser.no i midten av desember.
Det er verdt å merke seg at lovendringene også vil ha ringvirkninger i forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften, ifølge DFØ.
Les også: Klarer Norge å bli helelektrisk innen 2040?
Etter at de nye kravene trer i kraft, kan noen oppdragsgivere velge å vekte bærekraftskriteriet høyere i prekvalifiseringen. Da blir entreprenør vurdert kun ut ifra hvilke bærekraftige tiltak som har blitt utført i tidligere prosjekter.
Skjer dette, vil vi igjen se at pris til syvende og sist blir det viktigste kriteriet, og at konkrete bærekraftstiltak i det aktuelle prosjektet ikke blir avgjørende. Dette kan føre til at mindre entreprenører sliter med å investere i og tilby bærekraftige løsninger.
Dette er nok en grunn til at det er så viktig å sikre en strømlinjet forståelse i bransjen for hvordan det nye lovverket skal følges opp.
Derfor mener vi i Nettpartner at det er viktig at vi som bransje samler oss og kommer med våre forslag og innspill til veilederen.