Se alle artikler
Tallene fra Helelektrisk taler for seg selv og det er tydelig at fossilt energiforbruk må ned i et raskere tempo. Bedre tilgang til økonomiske insentiver, teknologi og klare retningslinjer for energieffektivisering på både kommune- og sektornivå kan bidra til at vi allikevel klarer å nå målet om et helelektrisk Norge innen 2040.
EFO, Bellona, Siemens og Å Energi (Glitre Energi Nett), som står bak helelektrisk.no, var til stede under Arendalsuka for å gi en oppdatering på status for elektrifiseringen av Norge. Med seg hadde de Sintef for å belyse hvordan forskningen kan hjelpe oss med å få fortgang i prosessen.
Nye tall fra Helelektrisk viser at Norge er omtrent halvveis mot å bli et helelektrisk samfunn, nærmere bestemt 53% i 2022. Det er et lite fall fra 54% i 2021. Fossilt energiforbruk er fremdeles for høyt, vi har stagnert og ligger dermed langt bak skjema – nærmere bestemt 50 år unna å bli helelektriske.
Det behøves gode, solide rammer for energieffektivisering samt teknologiutvikling og finansiell støtte, slik at kommunene og de ulike sektorene kan øke elektrifiseringsgraden. Nedgangen har en naturlig forklaring ifølge energi- og klimapolitisk rådgiver i Bellona, Tonje Nilsen:
– Vi har lagt bak oss en tøff vinter med høye strømpriser, mye kulde, krig i Europa og usikre energipriser. Folk har derfor hatt mindre kjøpekraft og man har hatt lyst til å bruke mindre strøm, sier hun.
Bellona trakk også frem at de ikke vet om dette er en varig endring eller kun et unntaksår, frem til neste års tall blir tilgjengelige.
Elektrifiseringsgraden i ulike sektorer
Resultatene fra Helelektrisk sine målinger viser hvordan elektrifiseringen har utviklet seg i fire ulike sektorer, som til sammen kan kutte nesten alle klimagassutslipp i Norge:
Bygg
Bygg- og anleggsbransjen har en elektrifiseringsgrad som holder seg på et høyt nivå og er relativt stabil, med henholdsvis 79% i 2021 og 78% i 2022. Det er primært grunnet lavere energiforbruk. Fremdeles er det stort potensial for å erstatte blant annet anleggsdiesel med grønn energi.
Industri
Innenfor industri har elektrifiseringsgraden stagnert og er på 54%, også her grunnet noe lavere energiforbruk og mer energieffektivisering. Bellona trekker frem at satsninger innen nye industrier og industriprosesser kan trekke prosenten opp.
Transport
Basert på nye og mer treffsikre beregningsgrunnlag, som ikke kan sammenlignes med tidligere beregninger, viser tallene at transportsektoren i Norge er 16% elektrifisert. Markedet har endret seg og vil fortsette å gjøre det, noe som gir stort potensial for videre elektrifisering av sektoren, blant annet ved hjelp av økonomiske insentiver for elbil og tungtransport.
Jordbruk, skogbruk og fiske
I denne sektoren har det vært noe økning i elektrifiseringsgraden som nå ligger på 29%. Men, med et potensiale for å nå 100% er det fremdeles mye arbeid som gjenstår. Blant annet er det viktig at teknologien videreutvikles og at det blant annet tas i bruk flere anleggsmaskiner på byggeplasser som driftes på grønn energi.
Les også: Ladeinfrastruktur: Kan kommunen benytte eksisterende elektriske anlegg?
Flere faktorer hindrer raskere fremgang
Industrien har behov for nok strøm fra nettet, som er en av de viktigste forutsetningene for at vi skal lykkes med elektrifiseringen. Kraftetterspørselen eksploderer hos nettselskapene og det er stort behov for mer kapasitet. I Nettpartner handler det grønne skiftet i stor grad om å tilrettelegge for den nødvendige infrastrukturen som trengs for å kutte utslipp og nå klimamålene.
Hos Glitre Energi Nett er det snakk om å doble den eksisterende kapasiteten på 4 år, men det tar 5-7 år å bygge de regionale kraftlinjene. Astrid Hilde, seniorrådgiver og samfunnskontakt i Glitre Energi Nett, forklarer konsekvensen av dette:
– Selv om arbeidet er i gang i samarbeid med Statnett, er det ikke lenger mulig å nå klimamålene om 55% utslippskutt innen 2030 fordi elektrifiseringen har gått for tregt, påpeker hun.
Tonje Nilsen, energi- og klimapolitisk rådgiver i Bellona, trekker også frem manglende handling og dårlig planlegging:
- Strategier som ikke konkretiserer hva som må til eller skal gjøres
- Ambisjoner som aldri materialiseres
- Få, ingen eller lite treffsikre virkemidler
I tillegg bremser konsesjonsprosessene fremdeles utviklingen, med ni måneders ventetid på å få en saksbehandler og deretter to års saksbehandlingstid. Regjeringen er i gang med å etablere en konkret handlingsplan for å redusere ledetidene, slik at konsesjonssøknader blir enklere og raskere å få i havn. Selve byggeprosessen tar relativt kort tid, men det er alt som kommer i forkant som må effektiviseres.
Les også: Slik kan Kommune-Norge nå målet om utslippsfrie byggeplasser innen 2025
Et helelektrisk Norge innen 2040 – hvordan får vi det til?
Nettselskapene er en av de viktigste ressursene vi har for å bli helelektriske innen 2040. Med en mer proaktiv tilnærming til rutiner kan man bygge ut nettet og infrastrukturen i forkant, før behovene oppstår, og dermed unngå å overbelaste hele systemet. Ifølge Astrid Hilde i Glitre Energi Nett bør reguleringene endres radikalt:
– Nettselskapene som er proaktive må belønnes, ikke straffes. Spesielt de som begynner å planlegge og konsesjonssøke anlegg, det er det minste vi bør belønnes for, forteller hun.
Les også: 4 råd til netteiere som skal etablere nye regionalnett
Petter Støa, forskningsdirektør i Sintef Energi, kommer også med tre konkrete råd til forskningsmiljøet, næringsliv og myndighetene:
- Lokalt samarbeid om utbygging av fornybar kraft
- Bruke riktig energibærer til riktig formål
- Reversere forskningskutt på fremtidens energisystemer
I tillegg presenterer han fem innspill til hvordan vi kan få fart på elektrifiseringen:
1. Følg EUs eksempel
Sett fra et EU-perspektiv bør vi elektrifisere det som kan elektrifiseres og ellers bruke hydrogen. Det er krevende, men også en gyllen mulighet til å skape ny grønn industri. EØS-avtalen gir oss fri tilgang til nesten hele EU-markedet. Gode løsninger for utslippskutt som vi realiserer i Norge kan vi eksportere til resten av Europa.
– Gjennom nye regler for investeringer (taksonomi), skrus investeringer i EU mot kun å støtte grønne tiltak. Det kommer også til å bli førende for Norge, poengterer Støa fra Sintef.
2. Digitalisering
Digitalisering må inngå i alle nye produkter og tjenester vi lager knyttet til grønn kraftproduksjon fremover, for at de skal være konkurransedyktige. Sånn sett er digitalisering både en trussel om vi ikke tar den i bruk, men en stor mulighet om vi evner å gjøre det.
3. Forskningen må opp og frem nå
Alle med relevant og bred kunnskap må settes i arbeid med sine forslag og løsninger, i tett og konkret samarbeid med næringsliv og myndigheter.
4. Alle må bidra
Dersom både næringen, myndighetene og kunnskapssektoren bidrar samtidig kan vi effektivisere arbeidet og få raskere fremgang. Da slipper man å måtte vente på at en instans fullfører sin del før den neste tar over stafettpinnen. Vi må tenke nytt om dette samspillet og myndighetene må styrke de instrumentene som støtter opp om dette.
5. Parismodellen og ‘bottom-up’-prosess
Det er i lokalsamfunnene det skjer mest og der næringen skapes. Petter Støa i Sintef har stor tro på at vi får fortgang dersom vi leter etter løsningene på fylkes- og kommunenivå:
– Tanken er å oppmuntre til dialog om hvordan man kan støtte opp mot de beste idéene nedenfra og opp. Det er vanskelig å sitte sentralt i Oslo og bestemme og trekke tråder slik at alle gjør det de skal lokalt. Når en lokalt finner gode omforente løsninger må myndighetene på nasjonalt nivå bidra best mulig med å legge til rette for en realisering av disse, utdyper han.
