Vi mennesker har behov for å føle oss trygge når vi skal orientere oss. Samfunnet har derfor etablert gatelysanlegg på store deler av veinettet, i parker, lysløyper og lekeplasser. Det er med på å øke ferdselen til fots og på sykkel i kommunene våre, i tillegg til trivsel i de belyste områdene. Med smarte gatelysanlegg kan vi nå bruke belysning og veilys til flere formål.
Flere kommuner har allerede etablert systemer basert på Internet of Things (IoT) som et ledd i kommunens målsetting om å bli en «smartby». IoT handler om at tingene rundt oss kan kobles til internett. Dette gjør at vi enkelt kan fjernstyre aktuelle enheter, samle inn data for å effektivisere operative oppgaver, redusere kostnader og skape nye digitale tjenester – og gjennom det øke kommunens lønnsomhet.
Men, hvor kommer gatelysanleggene inn, tenker du kanskje nå? Vel, mulighetene er egentlig uendelige. IoT-systemet kan tilkobles WiFi, 4G/5G, NB-IoT eller LoRaWan og monteres i armaturene slik at man kan kommunisere med og innhente data fra hver enkelt armatur.
Dette gjør det mulig å styre og overvåke alle tenkelige (og utenkelige) behov en kommune måtte ha knyttet til infrastruktur:
Dette er bare noen av mulighetene vi kan utnytte veilysets plassering til. Det er selvsagt mye IoT kan bidra til når det kommer til selve gatelyset også.
Les også: 7 tips til effektiv drift og forvaltning av kommunens belysningsanlegg
Med sokler på armaturene og intern styring på armaturnivå kan man, for eksempel, ved et arrangement på en fotballbane velge å skru av gatelyset i området rundt, for å få mer effekt av belysningen på banen.
Eller omvendt, ved å slå på utvalgt gatelys tidligere enn det øvrige lyset i gatelysnettet i ekstra mørke områder eller lekeplasser.
| Trygg belysning av lekeplass: På denne lekeparken i Gamlebyen i Fredrikstad tennes lyset litt tidligere enn gatelyset rundt slik at området ikke skal bli mørkt mens ungene leker der. Dette er et anlegg Nettpartner har bygget for Fredrikstad kommune. |
Fra et kostnadsbesparende perspektiv vil man naturligvis også kunne spare kommunen store deler av utgiftene til strøm ved å dimme veilyset om natten og i områder med lite ferdsel. Dette kan styres via sensorer og IoT-applikasjoner.
I tillegg vil lysets driftsstatus rapporteres direkte inn til kommunens utvalgte system, slik at feil og mangler kan fikses raskere og mer effektivt enn før.
Les også: Ansvar og krav til eiere av veilys og belysningsanlegg
Det vi ser er at det kan være vanskelig å få gjennomslag for slike innovative løsninger i dag. Hovedgrunnen til det er at det kan medføre store økonomiske konsekvenser for kommunene dersom det etableres et konsept av denne størrelse.
Men i dagens samfunn, der miljøkrav blir stadig mer aktuelle, vil nok slike løsninger presse seg frem. Derfor bør kommunene planlegge og bygge anlegg for belysning og veilys slik at mulighetene for å ta i bruk teknologien på et senere tidspunkt er tilstede.
Kostnadene er størst ved en etablering av et styringssystem for gatelys, og ligger først og fremst i at utstyret ute i felt må byttes eller bygges om.
Heldigvis kan armaturer leveres med for eksempel Zhaga- eller NEMA-sokkel slik at du enkelt kan konvertere over til et styringssystem uten altfor store kostnader ute i felt. Disse soklene gjør det mulig å tilpasse eksisterende armaturer til fremtidig teknologi. Du kan rett og slett skru på en styringsenhet utenpå armaturen.
Når ny teknologi utvikles, kan du med denne standardiseringen bytte styreenheten istedenfor å måtte gjøre inngrep i armaturen.
Les også: Optimal utnyttelse av belysningsanlegg i kommunens aktivitetsområder
Selv om din kommune kanskje ikke har økonomi til å gjennomføre en total overgang til smarte gatelys i dag, er det spesielt to ting dere kan gjøre for å forberede dere på fremtidens smartlys.
En armatur klargjort med sokkel koster selvfølgelig litt mer enn ordinære armaturer. Det vil allikevel spare eierne av lysanleggene – som kommunen og SVV – for store beløp når beslutningen om styringssystem tas. I tillegg vil det redusere kostnadene og forenkle overgangsprosessen til et annet styresystem betraktelig.
Denne artikkelen ble først skrevet av Øyvind Eriksrud, tidligere prosjektleder i Nettpartner, og publisert 21. september 2021.
Artikkelen ble sist oppdatert av Tor Haakon Totland, prosjektleder i Nettpartner og salgsleder for avdeling Rogaland og publisert 9. juli 2024.