7 tips til effektiv drift og forvaltning av kommunens belysningsanlegg

Det er en kjent sak at gatelys og belysningsanlegg ofte er til besvær for kommuner og anleggseiere. I dette innlegget ønsker jeg derfor å komme med noen nyttige råd til eiere som kanskje har et litt anstrengt forhold til sine gatelys, og forhåpentligvis forenkle fremtidige utbedringer og drift.

1. Sett dere inn i hva kommunen egentlig eier av veilys og belysningsanlegg

Forhåpentligvis har kommunen en oversikt over hva som faktisk eies av veilys, men det hjelper lite å bytte ut 8000 gamle armaturer med LED-teknologi hvis kablene i bakken er defekte, eller stolpene er i ferd med å knekke. Man må ut i feltet for å se på anleggene i alt fra boligområder, parker og lysløyper til idrettsanlegg og offentlige parkeringsplasser. Og dét er forståelig nok en massiv oppgave.

En rammeavtalepartner kan gjennomgå hele anlegget, lage en rapport med forslag til utbedring og utføre en risikovurdering av kommunens belyste områder. Da får dere ikke bare en kritisk oversikt, men også en kostnadsbesparende veiledning for investeringspotensiale og forvaltning.

2. Lag en gate- og veilysnorm som gjelder for hele kommunen

En gate- og veilysnorm kan inneholde alt fra hva slags farger kommunens veilysmaster skal ha i henhold til f.eks. boligområder, sentrum og lysløyper – til hvilke belysningskrav dere stiller og til f.eks. type kabler, materialer eller fremgangsmåter.

For å utarbeide en norm for belysning er det viktig å ikke benytte en gammel prosjektbeskrivelse. Sjansen er stor for at forskriftene er endret siden den gang, og brått står dere i fare for sikkerhetsbrudd. Rådfør dere gjerne med entreprenører som drifter og vedlikeholder gatelysanlegg.

Når gate- og veilysnormen er utarbeidet bør den distribueres til utbyggere og anbudsdeltakere med beskjed om at dette er kommunens ufravikelige krav. Gjerne også til entreprenører, sammen med godkjente gravemeldinger.

Husk at en byggentreprenør som bygger ut et nytt boligfelt også kan pålegges å sette opp infrastrukturer som kommunen overtar ved ferdigstilling. Med en oppdatert gatelysnorm unngår dere at byggentreprenøren velger løsninger som blir kostbare over tid.

3. Sett dere inn i lovverket – husk at anleggseier har det fulle ansvaret

Eiere av belysningsanlegg kan knytte til seg aktører som drifter og vedlikeholder belysningsanlegg, men (eier)ansvaret kan hverken delegeres eller fraskrives. Kommunene bør derfor stille krav ved overtakelse av anlegg og nekte å ta over dersom kravene ikke er tilfredsstilt. Be gjerne om hjelp fra fagfolk som elektroentreprenører, rådgivere og rammeavtalepartnere for å forsikre at anlegget er i henhold til kommunens norm og at det kan forvaltes på en forsvarlig og lovpålagt måte.

Les mer: Ansvar og krav til eiere av veilys og belysningsanlegg

4. Opprett tett samarbeid med andre etater i kommunen

Når det først skal graves kan det være økonomisk gunstig å utføre arbeid på tvers av avdelinger og etater.

Hvis vann- og avløpsetaten utfører utbedringer i kloakksystemet, og det aktuelle området har gatelysanlegg i luftstrekk, bør det vurderes å benytte sjansen til å legge strømkabler i bakken. Det samme gjelder ved utbygging av kommunale så vel som private områder. Et tips er å samarbeide tett med de som godkjenner gravemeldinger i kommunen.

5. Lag et årshjul med aktiviteter for utbedringer og belysnings-prosjekter

Utbedring og organisering av veilys så vel som dekorativ belysning skal ikke være en ettertanke. Et årshjul med aktiviteter for utbedringer og utbygginger gjør det enklere for etatene å samarbeide, og de økonomiske gevinstene er ofte store.

I årshjulet kan man eksempelvis markere tidsperioder som er gunstige for:

• Graving av kabel: Vår eller sommer – for å unngå tining av jorden og asfaltering om vinteren.
• Asfaltering etter graving: Vår, sommer eller høst – for å unngå asfaltering om vinteren.
• Gjennomgang av gatelysanlegget, samt gang og sykkelstier: I forbindelse med sommerferien slik at lyspærer og armaturer er utbedret før skolestart.
• Gjennomgang/utbedringer av lysløyper før den mørke årstiden: Det er vanskelig å arbeide effektivt med snø i lysløypene.
• Vinterkontroll: Gjennomgang av parker, lekeområder, kaier og parkeringsplasser etter vinteren for å kontrollere om skader av f.eks. brøyting har oppstått.
• Generelle aktiviteter som bør legges inn i årshjulet: Beskjæring av trær, rydding av linjer, råtekontroll, utførelse av internkontroll osv.
• Planlegging av julebelysning: Tidlig høst – for bedre planlegging og færre hastebestillinger.

6. Lag et eget investeringsbudsjett for veilys og utendørs belysning

Når penger avsettes til kommunens utendørs belysning, er det som oftest driftsbudsjettet det er snakk om. Altså pengene dere kan bruke for å opprettholde standarden dere allerede har i dag. I og med at endringer i forskrifter ikke har en tilbakevirkende kraft, vil kommunens drifts- og vedlikeholdsplan raskt kunne bli utdatert og risikofylt. Derfor er det viktig å opprette et separat investeringsbudsjett til oppgraderinger av kommunens veilys og belysningsanlegg.

7. Spesifiser tildelingskriteria for veilysanlegg

Ved valg av samarbeidspartner er det viktig å ikke kun ha økonomi som tildelingskriteria. Det kan straffe seg i lengden – også økonomisk. Få gjerne entreprenøren til å beskrive oppdraget og gjennomføringen med egne ord slik at dere vet at entreprenøren har forstått oppgaven, og at dere som eiere får det kommunen virkelig ønsker og trenger.

Med dette håper jeg at dere vil få et bedre gatelysanlegg og et forsterket forhold til eierskapet. Lykke til!