Ansvar og krav til eiere av veilys og belysningsanlegg

Eiere av veilys kan tilknytte seg aktører til drift og vedlikehold av belysningsanlegg, men (eier)ansvaret kan hverken delegeres eller fraskrives. Dette gjelder selvsagt ikke bare når det er kommunen som er anleggseier, men også for borettslag, SVV, fylkeskommuner og bedrifter som eier eget belysningsanlegg. Hvilket ansvar og hvilke krav stilles til eier av veilys og belysningsanlegg?

Frem til 1991 var det ofte det lokale elverket som sto som eier av gatebelysningen i landets kommuner. Etter etableringen av den "Nye energiloven" solgte flere kommuner sine lokale elverk til større konsern, men ble da sittende igjen med eierskapet av gatebelysningen. Ofte uten at kvaliteten på anleggene, oppgraderings- og vedlikeholdsbehov, økonomiske forhold eller tiltak utover selve eierforholdet ble tydeliggjort eller vurdert.

Når vi vet at levetiden på elektriske anlegg er cirka 25-30 år er det realistisk å anslå høye kostnader og risikable situasjoner fremover. Derfor er det viktig at en anleggseier og kommunens driftsansvarlig har en god forståelse av eieransvaret – selv om anlegget vedlikeholdes av en samarbeidspartner.

Lover og forskrifter for å eie og drifte gatelysanlegg

Når kommunen har overtatt eierskapet til gatelysene, har de også ansvar for lysnivå og regularitet i forhold til trafikale- sikkerhetsmessige- og innbyggernes krav. Som kjent spiller belysning en viktig rolle for trivselen i parker, lysløyper og arealer hvor folk oppholder seg, i tillegg til at belysningsanlegg kan bidra til å redusere kriminelle handlinger innenfor det opplyste området.

Det som kanskje er mindre kjent er kommunens enorme ansvar i henhold til lover og forskrifter ved å eie og drifte gatelysanlegg. Elektriske forskrifter innskjerper at det er eier som har et ufravikelig ansvar for sikkerheten i anlegget, også i forbindelse med råteskader, uhell og skader ved arbeider, eller overfor tredjeperson.

Dette gjelder selvsagt ikke bare når det er kommunen som er anleggseier, men for alle som eier et belysningsanlegg så som borettslag, SVV, fylkeskommuner og bedrifter.

Anleggseiere kan knytte til seg eksterne aktører som forvalter eller operatør, men kan ikke delegere eller fraskrive seg (eier)ansvaret.

Lover og forskrifter det er spesielt viktig at kommuner og anleggseiere forholder seg til:

• Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF)
• Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning (FEL)
• Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg med veiledning (FSE)
• Forskrift om elektrisk utstyr (FEU)
• Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK)
• Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (El-tilsynsloven)
• NEK 400
• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
• Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (Kontrollforskriften)

Les mer: HMS som egen prispost i anbud og forespørsler –E et troverdig grep for økt HMS-fokus i energibransjen

Stor fare – enda større ansvar

Det er mange feller å gå i for noen som egentlig ikke driver med belysning av gater og veier som hovedgeskjeft, og faktisk medfører det straffeansvar å bryte regelverket.

Gamle anlegg uten jordfeilbryter – som fører til både farlige berøringsspenninger og høyere strømforbruk ved jordfeil – er noe enhver anleggseier bør ønske å unngå.

Men når luftstrekk eller hele lyktestolper faller ned på grunn av råte, dårlige fester eller rust, er anleggseier i tillegg ansvarlig for øvrige skader som oppstår på grunn av veilysanleggets dårlige tilstand.

I 2006 skjedde det som aldri skal skje da ei ni år gammel jente gikk tur med hunden sin i Lillestrøm. To dager tidligere hadde en strømførende veilysledning falt ned etter en natt med kraftig vind. Både kjæledyret og jenta kom borti ledningen; jenta ble sent til sykehus etter strømgjennomgang, mens hunden dessverre omkom. (NRK)

Noen år senere, i 2010, fikk en 12 år gammel gutt strømgjennomgang da lokket over strømtilkoblingen på en veilysmast var borte, og gutten kom i berøring med koblinger inne i masten –med våte votter på. Det viste seg at lokket hadde blitt skadet av en brøytebil. (DSB)

Derfor er det kritisk å utarbeide rutiner og kanskje viktigst av alt – en genuin delaktighet innen drift og forvaltning av veilys og belysningsanlegg – fortrinnsvis i samarbeid med en erfaren entreprenør som drifter og vedlikeholder gatelysanlegg. Slik kan man som anleggseier sikre at forebyggende tiltak blir utført, og at gode tilknytningsavtaler for Vakt og Beredskap på veilysnettet blir etablert.