Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur via kommunens tennskap

Bedre utnyttelse av kommunens tennskap og elektrisk infrastruktur

Kommuner eier gatelysanlegg på store deler av veinettet, i parker, lysløyper og lekeplasser. Dette gir uante muligheter for strøm i andre sammenhenger. Tennskap er allerede strategisk plassert rundt i kommunen, hvor det kan bli behov for strøm til annen bruk. Hvorfor skal kommunen måtte etablere et ekstra anlegg når det allerede er noe i nærheten som kan benyttes?

Det finnes flere kommuner som er flinke til å utnytte den eksisterende infrastrukturen for strøm. Vi har eksempelvis et låsbart stikkontaktuttak fra et tennskap i en lysløype hvor Røde Kors lager og selger kaffe, kakao og vafler. Dette til stor glede for brukerne av lysløypa. Et annet sted er det stikkontaktuttak som benyttes til lysgirlandere og musikkanlegg når nabolaget på boligfeltet har midtsommerfest. Flere tennskap er plassert slik at uttak for lading av biler og parkeringsautomater er hentet fra disse.

Mulighetene for alternativ bruk av tennskapene er egentlig endeløse, men la oss nevne noen:

Ladestasjoner
Julebelysning/stemningsbelysning
Strømuttak for arrangementer
Strømuttak for sesongbaserte salgsboder, julegater, juletrær eller markedsdager →
Parkeringsautomater
Værstasjoner og temperaturmålere
Boder for sykkelparkering
Skateparker og lekearealer
Tellepunkter
Varmekabler i trapper, fortau og rullestolramper
Lysskilt for informasjon om fergetider eller busstider
Reklameskilt
Klokke
Automatisk veibom for buss og utrykningskjøretøy

Spørsmålet er: Hvorfor skal kommunen måtte etablere et ekstra anlegg når det allerede er noe i nærheten som kan benyttes?

Les også: Reduser risiko for klager ved anbudskonkurranser for gatelysanlegg

Liten økonomisk konsekvens for kommunen – stort potensial for innbyggernes trivsel

Det vi derimot ser er at det er flere tennskap og anlegg som bør oppgraderes, og som med fordel kan utvides for fremtidige muligheter og besparelser. Etter hvert vil et skifte av gamle tennskap uansett tvinge seg frem med tanke på forskriftskrav, kvalitet og dyre driftskostnader dersom de skal «lappes» på i lengre tid. Vi må huske på at et elektrisk anleggs levetid er beregnet til å være 30-35 år. Da sier det seg selv at når enkelte kommuner har tennskap som var nye for 60-70 år siden, så burde de vært byttet ut for lengst.

Les også: Smarte gatelysanlegg: En mulighet for fremtiden?

Det å planlegge for flere ting enn gatelys i tennskapene er innovative løsninger som har liten økonomisk konsekvens for kommunene. For kommunens innbyggere derimot kan en slik utvikling ha mye å si for trivselen. Det å ha en sykkelparkering i nærheten av jernbanestasjonen som er låsbar og har lys kan bety mye også for miljøet, og i dagens samfunn hvor miljøkrav blir mer og mer aktuelt vil nok slike løsninger presse seg frem.

Strømmen kan jo tas fra tennskapet som står like i nærheten. Derfor bør kommunene planlegge og bygge sine gatelysanlegg slik at mulighetene for dette er ligger der.

I dag finnes det flere forskjellige betalingsløsninger for å kunne bruke strøm fra kommunens tennskap. Noen har valgt å ta en leie for nøkkel til kontaktene. Lading og parkering ligger i selve automatene og her avtaler gjerne kommunen direkte med disse operatørene. En seriemåler for avregning av effektforbruket krever derimot mer innsats og benyttes sjelden, selv om muligheten er til stede.

Les også: Gatelysanlegg: Hvordan kan kommunen få mest igjen for pengene?

Planlegg for fellesskapet – på tvers av kommunens avdelinger

En av utfordringene kan også være at informasjonsflyten mellom kommunens avdelinger ikke bestandig er like god. Det hender ikke rent sjelden at en kommune skal i gang med et prosjekt (f.eks. bygge en rampe for funksjonshemmede med varmekabel eller en elektrisk tavle for fergetider), og melder inn et nytt anlegg til nettselskapet. De bygger så et helt nytt anlegg selv om det står et tennskap tilhørende kommunen i umiddelbar nærhet som med enkle grep kan benyttes til formålet. Mye penger kunne vært spart rundt omkring ved å ha bedre kommunikasjon.

Det å kartlegge og se mulighetsbildet bør kanskje være noe kommunene bør gjøre på tvers av avdelingene. Samarbeid internt er en god begynnelse. Hør også med velforeninger og lokallag hvilke ønsker de har. Kanskje de til og med vil bidra økonomisk både ved etablering og under driften.

Les også: Krav til effektmåling av vei- og gatelysanlegg

Når kommunen for eksempel bygger en parkeringsplass ved en lysløype eller badeplass, ønsker man gjerne denne belyst. Da kan det være smart å inkludere eventuelle billadere og parkeringsautomater slik at man slipper å ha en rekke skap ved siden av hverandre med hvert sitt anlegg. Kommunen sparer da kostnadene til flere skap og flere anlegg hos netteier. Selv om kommunen har forskjellige budsjetter og avdelinger som belastes de forskjellige kostnadene, så er det kommunen som står for alt til syvende og sist.

Da ønsker jeg lykke til i fremtidige prosjekter 😊