Det er en kjensgjerning at mange gatelysanlegg er utdatert, med gamle og dårlige kabler og master, samt armaturer med et høyt effektforbruk. Å bedrive førstehjelp på utdaterte anlegg er en kostbar affære, noe som kommer i tillegg til mer ordinære driftskostnader.

Hjelp til selvhjelp for kommunens gatelys

Først og fremst er det viktig å vite forskjellen på drift, vedlikehold og investering.

  1. Drift er oppgaver og rutiner som er nødvendig for at et anlegg skal fungere som planlagt for brukeren. Strømforbruket ansees som drift. Penger som brukes på drift gir ikke noen form for verdibevaring av kommunens anlegg.
  2. Vedlikehold er tiltak som er nødvendig for å opprettholde et anlegg til en fastsatt kvalitet, tiltak for å bevare investert kapital. Bytte pære i en lampe eller kviste langs en linje er et godt eksempel på vedlikehold. Penger som brukes på vedlikehold bevarer tidligere investert kapital.
  1. Investering er når man oppgraderer et anlegg eller tilfører noe nytt. Bytte gamle armaturer med lyskilder av kvikksølv eller høytrykk natrium til nye med LED-teknologi. Investeringer i ny, mindre ressurskrevende teknologi eller anlegg som krever mindre vedlikehold er «god butikk» over tid for kommunene, selv om anskaffelseskostnadene kan være høye.

Rimeligere gatelys i det lange løp

Et gammelt ordtak sier at det er dyrt å være fattig, noe som kan være veldig treffende når man ikke har penger til oppgraderinger i budsjettet. Det er helt forståelig at i en trang kommuneøkonomi er det vanskelig å få midler for å investere i gatelysanleggene, men for at det skal bli rimeligere i det lange løp er det faktisk helt nødvendig.

Reisende med jernbanen i Norge har vært mildt sagt frustrerte over etterslepet på vedlikeholdet av landets jernbanenett. Dette kan vi vel trekke direkte paralleller til når det gjelder gatelys. Det er et enormt etterslep også i kommunene når det gjelder gatelysvedlikehold. Da koster det så enormt mye å ta det berømte «skippertaket» for å få anlegget tilbake til forsvarlig standard. Kommunens innbyggere har liten eller ingen forståelse for at de skal ha et dårlig anlegg i sitt nærmiljø.

Ingen klarer å oppgradere alt samtidig, så det er viktig å lage en liste med prioriterte områder. Sikkerhetsmessig sett anbefales det gjerne å først oppgradere lysanleggene rundt skoler, barnehager og lekeplasser, samt sterkt trafikkerte veier. Deretter områder rundt idrettsanlegg, parkeringsplasser og butikker, mens boligfelt og mer grisgrendte strøk tas gjerne til slutt. Sett opp et årlig budsjett for f.eks. de 10 første årene for å oppgradere kommunens anlegg som kan presenteres for politikerne.

Politikerne i kommunen er de som stort sett vedtar og bestemmer budsjettet, og følgelig også hvilke investeringer som skal gjøres. Spørsmålet er om politikerne vet hvilket ansvar de har. Vet de at de kan straffes personlig dersom en alvorlig hendelse skulle skje i forbindelse med dårlige gatelysanlegg? Burde noen informere dem om hva regelverket virkelig sier? Kanskje man skulle være så freidig å invitere med seg politikerne med på en befaring hvor de ved selvsyn kan se hva vi snakker om?

Å koble fra anlegg fordi man ikke har økonomi for utbedringer er for så vidt ikke noen god løsning.

Forskriftene om elektriske forsyningsanlegg sier i §2.1 at alle elektriske anlegg som ikke er i bruk skal enten vedlikeholdes etter forskriften eller fjernes. Dette betyr at kommunen må vedlikeholde anlegget på samme måte som om det skulle være i drift, eller bekoste demontering.

Hvor mye kan kommunen spare i året?

Kommunene har i dag gjerne en mix av 50W armaturer(gangveier), 70W armaturer (småveier i boligfelt) og 100W på litt større veier. Disse byttes gjerne til nye LED-armaturer med hhv. Ca. 30, 40 og 60W.

La oss si at en kommune har 10 000 stk. av armaturer med 70W lyskilder som skal byttes med LED armaturer på 40W. At armaturene lyser 10 timer hvert døgn, gjennom hele året, og at kWh prisen i snitt gjennom året er 1 krone.

Dette gir 70-40 = 30W mindre forbruk og vi får regnestykket:

30W x 10 000 stk. x 3 650 timer x 1 kr/kWh = 1 095 000,- i besparelse på strømregningen. Vi må i tillegg nevne at styring/demping av effekten midt på natten med lite trafikk er ikke medtatt.

Hvis vi derimot tar med 5 timer demping til 50% i døgnet ser regnestykket slik ut:

30W x 10 000 stk. x 1 825 timer x 1 kr/kWh = 547 500,-

50W x 10 000 stk. x 1 825 timer x 1 kr/kWh = 912 500,-

Totalt en årlig besparelse på kr. 1 460 000,-

Over har vi kun tatt for oss besparelse i driften, men det er sannsynlig at vedlikeholdskostnadene også reduseres kraftig  da LED armaturer har en vesentlig lengre levetid en pærene i en gammel armatur.

Dersom lyset benyttes i kortere perioder, dempes mer eller slås av over en lengre periode, reduseres kostnadene ytterligere. Strømprisen påvirker også i vesentlig grad oppsettet vårt og i den mørke perioden i landet vårt er det gjerne kaldt. Dette gjør følgelig strømprisen dyrere, noe vinteren 21/22 viste med tydelighet.

Selv om det koster kommunene noe i investering vil ikke nedbetalingstiden for oppgraderingene bli uforholdsmessig lang.

Har kommunene råd til å la være å spare disse pengene, og fortsette å ha dårlige anlegg?

Mitt forslag er at det lages et nøkternt investeringsbudsjett hvor man prioriterer etter områder og forskriftskrav slik at man i hvert fall kommer i gang. Husk at Rom ble ikke bygget på en dag.