El-ferge ladeanlegg

Fergesamband landet over elektrifiseres i høy hastighet. Skal du etablere en ny ladeløsning for elektriske ferger bør du tenke over disse fem tingene først.

Norge er et foregangsland innen maritim elektrifisering. Verdens første elektriske ferge, den norske fergen Ampere, ble satt i kommersiell drift allerede i 2015, og det er planlagt at totalt 60 bilferger skal være i elektrisk drift i Norge innen utgangen av 2021. Og innen 2025 er omme, skal landstrøm og ladestrøm være tilgjengelig for skip i alle de største norske havnene, ifølge Nasjonal Transportplan 2018-2019.

Og det er gode grunner til å heie på den maritime elektrifiseringen.

Bare her i Norge vil elektrifiseringen av fergedriften alene føre til at nærmere 50 000 tonn diesel erstattes med 240 GWh elektrisk kraft, noe som vil redusere utslippene med rundt 150 000 tonn CO2 hvert eneste år, ifølge tall fra Mørenett.

Skal vi realisere disse bærekraftige ambisjonene for det grønne skiftet, må vi installere infrastruktur og ladeløsninger på et betydelig antall fergekaier de kommende årene.

For utbyggere er dette komplekse øvelser som krever nøye planlegging og gode samarbeid mellom aktører på tvers av ulike bransjer. I løpet av den korte tiden en ferge ligger til kai, må store mengder strøm overføres fra strømnettet – via et komplekst ladesystem på fergekaien – til selve fergen.

Som en liten hjelp på veien har vi derfor samlet sammen fem ting utbyggere bør tenke gjennom når de planlegger et nytt ladeanlegg- og system:

Les mer: Fra prosjektering og planlegging – til utførelse og drift av den  utslippsfrie byggeplassen

1. Lading av ferger med høyspenning

I motsetning til forbruk av elektrisk energi i husholdninger og vanlige næringsbygg, utføres lading av elektriske ferger med høyspenning. På grunn av høye effekter, utvikler produsenter av ladetårn vanligvis løsninger som er beregnet for 11 kV.

Dersom du skal etablere et ladeanlegg for elektriske ferger, er det imidlertid viktig å tenke på at nettselskapet som drifter strømnettet i området ofte vil levere 22 kV.

I de aller fleste tilfeller må du derfor gå i dialog med nettselskapet for å etablere en transformator som er i stand til å omforme spenningen fra 22 kV til 11 kV. Ikke minst må dere sammen finne ut hvem som blir kostnadsbæreren av et slikt tilskudd til strømnettet.

2. Ladetårn og fortøyningsautomat på fergekaien

Fergekaiens ladetårn er kanskje den mest velkjente bestanddelen til et ladeanlegg for elektriske ferger, ettersom det stadig dukker opp mediesaker om at havneeiere ikke får lov til å sette opp ladetårn av estetiske årsaker.

Ladetårnene er helt nødvendige for at vi skal kunne elektrifisere fergesambandet vårt. Disse tårnene er fundamentet for den forbindelsen som kreves for å lade fergene når de ligger til kai. Når fergen nærmer seg kaien, kommuniserer den med ladetårnet via antenner som aktiverer det automatiske fortøyningssystemet som sikrer at fergen holdes så stabil som mulig under ladingen. Straks sensorene har bekreftet at fergen ligger i korrekt posisjon, begynner hurtigladingen ved at strømforsyningen kobles til.

Det finnes flere leverandører av slike fortøyningsautomater, men i alle tilfeller skal de sikre at båten og landanlegget er mest mulig fast posisjonert i forhold til hverandre mens ladingen pågår. Et godt alternativ er fortøyningsautomater med sugekopper. Disse benytter en form vakuumfortøyning, i motsetning til vanlige ferger som bruker motorkraft og propeller for å holde seg nært fergeleiet.

3. Integrasjon mellom utbygger og netteier

Den maritime elektrifiseringen er utvilsomt godt for miljøet, men legger betydelig beslag på strømnettet vårt. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) påpeker at strømnettet må oppgraderes dersom det skal være i stand til å levere nok strøm til transportsektoren, spesielt elektriske ferger og landstrøm til skip.

Som utbygger av et ladeanlegg for elektriske ferger, er det derfor viktig at du knytter tette bånd med andre interessenter på et tidlig stadium i planleggingen – ikke minst det lokale nettselskapet som eier og drifter nettet i det området hvor anlegget skal etableres.

Et slikt tett samarbeid var for eksempel helt nødvendig for å lykkes med etableringen av en ladestasjon for fergesambandet Molde-Vestnes.

I forbindelse med elektrifiseringen av fergetrafikken i Møre og Romsdal, måtte nettselskapet Istad Nett forsterke strømnettet sitt for å tilfredsstille det store effektbehovet ladingen krever. Istad Nett måtte bygge en ny nettstasjon, og Boreal Sjø, som er ansvarlig for fergedriften, måtte legge kabler fra den nye nettstasjonen og videre ned til fergekaien og etablere uttak som muliggjorde lading av ferger når de ligger til kai.

Uten et tett og godt samarbeid, ville denne operasjonen blitt langt vanskeligere.

4. Legging av høyspenningskabler på fergekaien

Ettersom lading av elektriske ferger utføres med høyspenning, krever ladeanleggene også at det legges høyspenningskabler på fergekaien. Dette stiller en del krav til deg som utbygger:

  • For det første må du avklare hvor du får lov til å legge høyspentkablene i fergeleiet. Høyspenningskabler må forlegges i henhold til forskrift om elektriske forsnyningsanlegg (FEF). Kommunen må gi tillatelse i henhold til søknad om kabelforlegning for å sikre tilgang til kommunens øvrige infrastruktur.
  • For det andre må kablene og rørføringene legges slik at de tåler det formålet de er tiltenkt. Det er viktig å påse at kabeltrase tilfredsstiller kravene til kabelens bøyeradius. Dersom energientreprenøren som skal legge høyspenningskablene ikke involveres på et tidlig nok tidspunkt i designet av traseene, kan eventuelle feilsteg virke både forsinkende og fordyrende på prosjektet.
  • For det tredje må kablene legges slik at de er tilgjengelig for service, slik at driftsansvarlig enkelt kan fikse eventuelle feil som oppstår.

5. Oppsett av teknisk bygg for lading av elektriske ferger

Ladesystemer og -anlegg til elektriske ferger krever vanligvis et teknisk bygg, som inneholder alt det nødvendige ladetekniske utstyret. Dette bygget er på mange måter navet for ladeanlegget, der forsyningskablene går inn og kablene ned til fergekaien går ut.

Slike driftsbygninger er vanligvis ganske komplekse, og det er mye en hovedentreprenør må ta høyde for når de skal planlegges og settes opp, blant annet:

  • Krav til separasjon av høy- og lavspenningsrom
  • Krav til kabelinnføring
  • Krav til bøyeradius på kabler
  • Samtidighetsfaktorer for utgående kabler som legges nært hverandre
  • Avstand til kommunikasjonskabler
  • Branntetting
  • Krav til jording

På grunn av denne kompleksiteten, og fordi ladeanleggene og disse tekniske byggene benytter seg av høyspenning, må hovedentreprenøren forholde seg til myndighetskrav og dokumentere at disse kravene følges. Følgende forskrifter og standarder er spesielt viktige:

Samtidig må du som utbygger sikre at du har en avtale med et selskap som er registrert i elvirksomhetsregisteret, med den nødvendige kompetansen som skal til for å installere et teknisk bygg for fergelading. Den utførende elektrobedrift må derfor ha godkjenning for lavspenning, høyspenning og Ekom.

Samarbeid med en entreprenør innen elektrisk infrastruktur

Vi i Nettpartner er veldig opptatt av å bidra til det grønne skiftet og elektrifiseringen av transportsektoren i Norge. Derfor har vi bistått flere aktører i å planlegge og installere ladeanlegg og -systemer for elektriske ferger og har de nødvendige autorisasjonene for å kunne drifte slike anlegg over tid. Dersom du ønsker å vite mer om hvordan vi kan hjelpe med ditt ladeprosjekt, så tar vi gjerne en prat med deg.

Last ned gratis sjekkliste: UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS