Se alle artikler
Uten fortgang i utviklingen av ladeinfrastrukturen i Norge kan vi se langt og lenge etter å nå klimamålene for 2030. Bransjen trenger tydeligere krav fra myndighetene, som per nå ‘venter’ på at privatsektoren skal ordne opp selv.
For å få fremgang i det grønne skiftet er Oslo kommune allerede godt i gang og tilbyr støtte til lyn- og hurtigladere i hovedstaden. For å nå klimamålene i tide må resten av den offentlige sektoren følge etter.
Gode tiltak vil ikke kun innebære klare målsetninger og forutsigbare rammebetingelser, men også tilrettelegging av støtteordninger for bedrifter i energibransjen, samt infrastruktur- og driftseiere.
Det grønne skiftet krever klare rammevilkår
Det aller viktigste vi trenger nå er tydelige rammebetingelser for støtteordninger gitt av myndighetene, både på statlig og kommunalt nivå. Klare krav og forventninger skal kunne bidra til bedre forutsigbarhet for prosjektledere, driftseiere og infrastruktureiere på lang sikt. Å kunne planlegge godt vil også gi en kostnadsbesparende effekt.
Manglende krav fører nå til at bestillinger av flere prosjekter stagnerer. Vi ser dette spesielt hos de som skal implementere ny ladeteknologi langs veinettet. I tillegg er klimamålene et internasjonalt samarbeid og Norge både forventes og bør være en del av fronten - det kan ikke gå i glemmeboka.
Lade når man kan, ikke bare når man må
Stadig flere sluttkunder stiller grønnere krav til leverandører. God ladeinfrastruktur betyr frihet til å velge. Riktige og fortløpende endringer blir derfor avgjørende både for at folk skal velge elbil som privatbil fremover, men ikke minst også for utviklingen av grønn landtransport.
I praksis betyr dette at man trenger flere miljøvennlige bil- og lastebilparker med tilstrekkelig ladekapasitet. Det er transportsektoren som har størst behov for endringer og det er her vi kan hente de største miljøgevinstene. I tillegg til at tiltakene vil være positive for klimaet, kan de også bidra til bedre arbeidsmiljø. Blant annet kan sjåfører ta lunsj- og hvilepause mens kjøretøyet lades.
Myndighetene må utnytte momentet som allerede er bygget opp og innføre enda strengere krav til forbedring av infrastrukturen. Uten dette er det en stor sjanse for at folk lar seg skremme vekk fra å bytte til ladbare kjøretøy fremover. Det skal være enkelt, tilgjengelig og teknologien skal kunne bidra til å minske ladetiden.
Les mer: Ladeinfrastruktur for person- og varetransport i Norge – hvor langt har vi kommet?
Venter man på en ‘quickfix’?
Mangelen på krav tyder på at myndighetene ønsker at markedet skal ordne opp i situasjonen selv. Kanskje ikke så snodig – de private aktørene i energibransjen har mer kunnskap rundt løsninger som virker, samt ofte mer handlekraft til å få disse løsningene ut. Det offentlige har som regel mer omfattende prosesser og vil kunne forsinke fremgangen.
Allikevel er det også ofte slik at infrastruktur- og driftseiere ikke alltid vet hvor de skal bestille nødvendig utstyr og strøm. Det samme gjelder kommunene som også er usikre. Derfor er det så viktig at det faktisk settes klare rammevilkår som effektiviserer alle nødvendige prosesser.
Kartlegging er nøkkelen til effektivitet fremover
For at ladeinfrastrukturen langs veinettet i Norge skal fungere optimalt fremover må det planlegges godt. Derfor spiller krav fra myndighetene en svært viktig rolle. Hvordan vi ligger an nå og hvor vi faktisk ønsker å være om 8 år, bør gi oss en pekepinn på de mest essensielle endringene som må implementeres for en optimal infrastruktur.
I løpet av en kartleggingsfase bør man ta hensyn til følgende problemstillinger:
- Tidkrevende søknadsprosesser hos netteiere blir ofte en flaskehals og ventetiden må reduseres. Man bør derfor fortsatt være tidlig ute i planleggingsfasen.
- Kapasitet og tilgjengelighet er en stor utfordring på el-nettsiden og må tilpasses. Nettselskaper i Oslo og omegn har kapasitet til å arbeide, mens i andre deler av landet er man overarbeidet. Her bør man vurdere å øke prioriteringer på denne type ladestasjoner.
- Effektbehov avhenger av teknologiutviklingen på elbil-batterier. Tilpassede biler må komme først og deretter må man bygge ut basert på økt effektbehov. Avhengig av behovene er det smart å vurdere leveringspunkt på lavspent vs. høyspent. Dette henger ofte sammen med hvor mye effekt man trenger til enhver tid – f.eks. lading av bil krever mye mindre enn store ladestasjoner for buss og lastebil.
Les mer: Høyspente ladestasjoner vil kreve smarte samarbeid
Alt i alt kan vi si at ladesegmentet har kommet bedre i gang i privat sektor enn i det offentlige. Allikevel ser vi at det fortsatt er stort behov for klare retningslinjer og målsetninger fra myndighetene, blant annet i form av støtteordninger og forutsigbarhet.
Smart Elektro og Nettpartner gir råd og kan være med på å finne de mest optimale løsningene, både i oppstartsfasen og mens arbeidet pågår. Vi både samarbeider og er i dialog med nettselskaper, og holder oss på den måten fortløpende oppdatert på ny teknologi.
