Se alle artikler
Ladenettverket langs norske veier har et stort forbedringspotensial. Teknologien rundt billading fornyes i tråd med stadig flere elbiler og bedre batterier. Men først må infrastrukturen på landsbasis tilpasses, særlig for transportsektoren som henger langt etter. Til tross for dagens situasjon er en del tiltak allerede iverksatt og heldigvis ventes en periode med mye utvikling, i alle fall på enkelte områder.
Nærmere 17% av personbilbestanden besto av helelektriske biler i mars 2022. For å klare å dekke det enorme behovet for elbilladere i løpet av de neste årene, må infrastrukturen forbedres slik at kapasiteten kan økes. Etterspørselen er aller størst i storbyene der det grønne skiftet begynte, men strekker seg nå langs hele veinettet i Norge.
Økt behov for flere og oppgraderte ladestasjoner med større kapasitet
Først og fremst har det skjedd en endring i prioritering av elbilen. Det er nå en tendens til at elbilen går fra å være bil nr. 2 til å også bli bil nr. 1. Alt peker i retning av at ladeinfrastrukturen må utvides og fornyes.
Økningen av elbiler betyr at det trengs flere ladestasjoner og ladere per ladestasjon, der hurtigladere er på vei til å bli den gjeldende standarden. Denne utviklingen må følges opp og er spesielt aktuell hvis vi skal komme i nærheten av å nå klimamålene i 2030.
Realistisk sett kan utbyggingen påvirkes av ulike faktorer. På den ene siden er vi avhengig av en eventuell nedgang i antall fossilbiler. På den andre siden skal nyere elbiler også kunne ta imot høyere effekt fra strømnettet.
Å få en oversikt over fremgangen i disse områdene vil gi en indikasjon på hvor mange prosent av veinettet vi faktisk vil ha behov for å bygge ut og hvor fort det vil gå. Per i dag er det et fåtall elbiler som er rustet til å tåle lading med høyere effekt, men her skjer det mange endringer fortløpende og infrastrukturen må tilpasses deretter.
Grønn landtransport er ved startgropa
Mange er avhengig av person- og varetransport fra A til B, men det grønne skiftet her er så vidt ved startgropa. Ifølge elbarometer.no var transportsektoren i Norge kun 14% elektrifisert i 2021. Kravene som stilles til bedrifter om å ta bevisste valg rundt klimavennlige løsninger blir mer og mer avgjørende, ikke minst fra sluttkundens perspektiv.
Grønt landtransportprogram er et samarbeid på tvers av bransjer, i regi av NHO. Det er et program med formål å halvere klimagassutslippene fra næringstransport ved å ta i bruk utslippsfri og bærekraftig energi. I tillegg er det stor fokus på å tilrettelegge for hyppigere ladepunkter.
Med den riktige teknologien og ladeinfrastrukturen kan man redusere klimagassutslippene her til lands betraktelig. Hvis vi tar elektriske lastebiler som eksempel, ser vi at både selve effektbehovet og avstanden mellom døgnhvileplasser med nok ladestasjoner ikke strekker til. I likhet med private elbiler må man ta i betraktning at også næringskjøretøy skal tilpasses ny ladeteknologi i årene fremover. Her vil effektbehovet naturligvis være enda større.
For person- og varebiler forventer Miljødirektoratet og Statens Veivesen at det vil være behov for ca. 9000 hurtigladere i 2025 og 10-14000 hurtigladere i 2030, i tillegg til et godt utbygd nett med normallading (hjemme, på jobb, ved destinasjoner som hyttefelt, hoteller etc.).
For lastebiler forventer Miljødirektoratet og Statens Veivesen at det vil være behov for en del offentlig tilgjengelig hurtiglading i 2030. Siden elektrifisering av lastebiler fortsatt er i startgropen, er det krevende å anslå det totale behovet for hurtigladestasjoner. Et grovt estimat er at det trengs rundt 250 hurtigladere i 2025 og 1500-2500 hurtigladere i 2030 dersom man når salgsmålene satt i Nasjonal Transportplan.
Les også: Høyspente ladestasjoner vil kreve smarte samarbeid
Lovpålagt utbygging av ladestasjoner ved nybygg
I 2021 tredde det inn ny lovgivning der det i §8.8 stilles krav til tilrettelegging for elbillading på parkeringsplasser ved utbygging av nybygg i Norge. Dette gjelder for alt fra næringsbygg til borettslag og hytter, med noen unntak. Med andre ord er det altså ikke lenger lov å sette opp nye bygg uten at elbillading blir tilgjengelig de aller fleste steder i landet.
Som drifts- eller infrastruktureier er det viktig å sette seg inn i hvordan det nye regelverket fungerer og planlegge i god tid i forveien hvordan arbeidet skal utføres. Dette skal også kunne bidra til å redusere uønskede kostnader rundt utbygging.
Ser man på eksisterende borettslag og sameier er det mange som fortsatt ikke har gjort nødvendige endringer. Det er dette man vil prøve å unngå ved å sørge for at utbygging av ladere blir gjort samtidig som resten av bebyggelsen foregår.
Selv om regjeringen har innført krav om dette, er det flere som mener det ikke er nok for å nå klimamålene og dekke kapasiteten vi vil trenge på landsbasis. Blant annet vil det å legge press på og stille krav til staten og individuelle kommuner være en del av løsningen for å innføre ny lovgivning som kan få fart på prosessen andre steder også.
