solkraft krever bedre reguleringer og mer arbeidskraft i et raskt voksende marked

Skal vi klare å nå klimamålene for 2030 og 2050, må vi gjøre nytte av solas superkrefter i mye større grad enn vi gjør i dag. Solcellemarkedet i Norge vokser i tillegg raskt, både blant private husstander og i ulike bransjer. Tydelige retningslinjer, reguleringer og krav må på plass for effektiv bruk av solenergi til å dekke fremtidens energiforbruk.

 

Som følge av høye strømpriser opplever Europa nå en boom i installasjoner av solcelleanlegg. Folk må kunne produsere strøm og spare energi der de befinner seg. Dette er en trend som for alvor begynner å skyte fart også i Norge – fra 2021 til 2022 gikk antall nye installasjoner opp fra 196 til rekordhøye 863 solcelleanlegg

På grunn av tilgang til flere grønne energikilder, har vi alle forutsetninger til å bli selvforsynte med strøm. Solkraft er en stor og viktig del av løsningen, i kombinasjon med vann- og vindkraft. Men det er flere utfordringer som hindrer at utviklingen skjer fort nok. Innen 2030 vil forbruket vårt sannsynligvis være mye høyere enn tilgangen på grønn energi. Både arbeidsmarkedet og myndighetene må bevege seg i takt med utviklingen. 

Last ned gratis e-bok: Elektrifisering og energieffektivisering i det grønne  skiftet

Solkraft er et klimavennlig og kostnadseffektivt grep 

For å unngå et energiunderskudd må vi bygge ut tilgang til nok energi. Solenergi er den enkleste, mest effektive og rimeligste metoden for å få til dette. Det er også en fremgangsmåte som er snillere mot natur og miljø, samtidig som det er lønnsomt. For å få mest ut av solcelleanleggene har noen aktører satt seg store ambisjoner. 

Et eksempel er Solgrid som satser på industriell storskalaproduksjon av bakkemonterte solcelleparker. Etter å ha sikret konsesjon fra NVE bygger de nå det som skal bli Norges første og største landbaserte solkraftverk i Stor-Elvdal. Denne typen solcelleanlegg generer strøm til hundrevis av husstander i nærområdet, og vil bli et viktig bidrag i fremtidens energiforsyning. 

Markedet utvikles raskere enn forventet 

Tall fra Elhub.no viser at det aldri har vært så stor etterspørsel etter solcelleanlegg i Norge som nå, verken i privat- eller bedriftsmarkedet. Norge har mulighet til å etablere solkraft både på land og vann, og markedet følger utviklingen.  

På land er det stort potensiale for bakkemonterte solcelleanlegg som kan generere kraft til landbruk og industri. Utover dette har det vært en stor økning av solcellepaneler til næringsbygg, hus og hytter.  

Til havs har vi tilstrekkelig maritim kompetanse og erfaringer. Det er svært tilrettelagt for å ta del i utviklingen av denne nisjen. Blant annet har Equinor og Moss Maritime testet ut flytende sol-teknologien utenfor Frøya.  

Les også: Provisorisk strøm på byggeplassen – hva slags installasjon trenger du?

Leverandører og aktører krever endringer i reguleringene 

Det er allikevel regulatoriske utfordringer som hindrer tilstrekkelig og raskere utbygging av solkraft i Norge. Ifølge en markedsrapport for norsk solkraft i 2022 utarbeidet av Multiconsult, må det tas tak i alt fra utdaterte regler til tilrettelegging av solkraft og utnyttelse av overskuddsproduksjon.  

Rapporten belyser spesifikke mangler i ulike regelverk i Norge og gir forslag til løsninger: 

  • Byggteknisk forskrift (TEK): «TEK mangler tilstrekkelig kriterier for premiering av solceller og har ikke strengere krav til klimautslipp eller energieffektivitet til tross for at Byggenæringen ønsker strengere krav. TEK bør følge EU-kravet (EPBD2) om ‘nullenergibygg’.»
  • Plan og bygningsloven (PBL): «Byggesøknad og håndtering av konstruksjonssikkerhet for solcelleinstallasjoner på tak kan være kostbart. Solceller på tak er unntatt søknadsplikt i alle kommuner inntil en viss størrelse, med noen unntak. Det utarbeides forenklede søknader for større bygg og en beste praksis.»
  • Energiloven: «Regelverk knyttet til energiloven fungerer godt for konsumenter av strøm, men slår uheldig ut for produsenter av strøm, spesielt for større næringsaktører og kommuner. Dette kan medføre at utbygging av solcelleanlegg og smarte energistyringssystemer blir ulønnsomme. Det kan ta lang tid å endre på alle regelverk knyttet til energiloven, men en løsning kan være å utvikle et midlertidig regelverk for å kun håndtere dagens utfordringer.»
  • EUs regelverk: «Dersom Norge hadde innført EUs regelverk som er relevant for fornybaromstillingen så er det estimert at solceller i Norge i 2022 ville bidratt med en strømproduksjon på ca. 1 TWh. Til sammenligning var produksjon fra solceller i 2021 på 0,15 TWh [44]. Forslag til løsning: Norge bør se til Europa og ha et fokus på å innføre viktige deler av EUs regelverk som er relevant for fornybaromstillingen.»

Nå er det flere norske aktører i bransjen som reagerer på manglende fremdrift og uttrykker at de ønsker endringer i reguleringene i Norge: 

  • Ocean Sun: Mener at rammevilkår for flytende sol mangler fordi teknologien fortsatt er i startgropa, men at erfaring fra både maritim, akvakultur og forskning bør vektes.
  • NorSun: Ønske om støtteordninger og rammebetingelser for å ekspandere markedet lokalt ut til Europa.

Les også: Slik jobber Nettpartner for å redusere klimagassutslipp

Mangel på arbeidskraft bremser den grønne utviklingen 

I takt med det raskt voksende markedet har solenergibransjen nå kommet til et punkt der man er avhengig av flere medarbeidere for å takle etterspørselen. Særlig hvis vi skal kunne installere antall solcelleanlegg på nivå med noen av våre skandinaviske naboer.  

Det finnes nok av materielle ressurser tilgjengelig, men det er mangel på den viktigste ressursen – fagfolk. Nærmere bestemt trenger vi elektrikere og installatører som kan installere panelene raskt nok til at vi kan ta igjen forbruket vårt. Vi trenger også prosjektkoordinatorer og -ledere. Ifølge en stor aktør i bransjen er det snakk om mangel på 1000 fagfolk, og en del av arbeidskraften hentes i dag fra utlandet.  

Utfordringer med tvangsarbeid i produksjonen 

Til tross for god tilgang til materielle ressurser, har det ikke alltid vært klarhet i opprinnelsen til komponentene og materialene brukt i solcelleanleggene. Både UiB og NMBU mistenker å ha fått levert paneler fra en region i Kina der det foregår tvangsarbeid. Begge universitetene sluttet umiddelbart å bestille flere paneler fra produsenten, frem til man får klarhet i hvor produksjonen stammer fra.  

Det er viktig at vi lærer av slike hendelser og gjør grundige undersøkelser først. I tillegg vil den nye Åpenhetsloven, som tredde i kraft 1. juli 2022, stille krav til forbrukere slik at man kan skaffe bedre oversikt over opprinnelsen av materielle ressurser:   

«Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.» 

Utover dette pålegger Åpenhetsloven virksomhetene en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene skal redegjøres for i en rapport, som skal legges frem og offentliggjøres innen 30. juni hvert år.

Last ned gratis e-bok Det grønne skiftet