Se alle artikler
Vei- og gatebelysning i norske kommuner er ofte av varierende kvalitet og det er et økende behov for oppgraderinger, vedlikehold eller «nødhjelpstiltak» for at anleggene skal være sikre. Når kommunens innbyggere ringer servicetorget og melder at en gatelysstolpe har deiset i bakken – rett utenfor en barnehage – så må man prise seg lykkelig for at ingen ble skadet. «Flaks» kan man kanskje si, men det er også et godt eksempel på at vedlikehold av gatelysanlegg må tas på alvor – for flaksen bør man ikke basere seg på.
Heldigvis er dette et skrekkeksempel, og de aller fleste kommuner er nok flinke til å bytte ut gamle og dårlige tremaster. Det finnes også mange gamle og dårlige kabelanlegg rundt omkring som gjerne har en gammel foranstående tenning uten jordfeilbryter. Dette kan medføre farlige berøringsspenninger på anleggsdeler og utstyr som gjør at det kan være direkte livsfarlig å komme i kontakt med disse.
Kommunene har et enormt ansvar i henhold til lover og forskrifter ved å eie og drifte gatelysanlegg. I elektriske forskrifter er det innskjerpet at det er eier av anleggene som også har ansvaret for sikkerheten i anlegget.
Når kommunen står som eier av det elektriske anlegget står den også som ansvarlig i forhold til ellovgivningen, råteskader, uhell under arbeider, eller overfor en tredjepart. Kommunen kan knytte til seg andre aktører som forvalter eller operatør, men kan ikke delegere eller fraskrive seg (eier)ansvaret. Dette skrev jeg nærmere om i et tidligere blogginnlegg her på Nettpartnerbloggen.
Hvordan investeres det i vei- og gatelysnettet?
Gatelysanlegg rundt omkring i kommunene er nå i en slik tilstand at fler og fler velger å sette i gang utbedringer og oppgraderinger. Noen kommuner er selvfølgelig kommet mye lengre enn andre på dette feltet, men det kan virke som om høye driftskostnader (les gjerne; strømpriser) har åpnet øynene til de fleste kommunene rundt omkring i landet. Det investeres i ny LED-teknologi og styringssystemer for å redusere kostnadene til den vanlige driften. En kjempesmart tanke, men har vi virkelig tenkt igjennom alt? Er det bare å sette i gang? Nja, la oss se på dette fra en litt annen vinkel uten å ta inn det økonomiske aspektet.
Les også: Gatelys og utendørsbelysning – et kommunalt pengesluk?
Det påstås at lyset fra LED-lamper kan skade synet. Dette gjelder skader på netthinnen spesielt hos barn. Dette skyldes det blå lyset i diodebasert lys som spesielt barn i barnevogn vil se rett opp i når det trilles under lampene. Foreldre bør derfor benytte en skjerm over vognen slik at barnet ikke ser rett opp i lampene. En annen fare med tanke på synet går på intensiteten i diodelyset. Det kan nemlig være tusen ganger sterke enn vanlig lys. Dermed kan man få negative helseeffekter på grunn av blending. I seg selv er det ikke nødvendigvis medisinsk skadelig, men etter-bilder kan henge igjen etter at man har sett på lyskilden. Denne «blendingen» kan forstyrre synet og forårsake følgeskader. LED-belysning gir også gjerne et mye «hvitere» lys og har relativt dårligere fargegjengivelse enn de lampene man er vant til fra tidligere.
Hvis vi også tenker litt på styresystemer for gatelysanlegg, så finnes det en rekke muligheter, men her er det også noe vi må tenke litt over. Noen styresystemer har kommunikasjon med hver enkelt armatur og disse trenger da spenning 24/7 for at kommunikasjonen skal virke. Dette betyr at det er full spenning i kablene frem til lampene hele tiden, selv om lampene er mørke. Problemet med dette er at ved f.eks. gravearbeider foretas det en kabelpeiling av elverkets kabler og disse merkes ut slik at de ikke skal skades av gravingen. De fleste kommuner har ikke avtale om kabelpeiling, og da blir ikke gatelyskabler påvist slik nettselskapets kabler blir. Som følge av dette blir kommunens kabler ofte skadet.
Les også: 7 tips til effektiv drift og forvaltning av kommunens belysningsanlegg
Tidligere kikket gjerne gravemaskinføreren opp på lampen, så at den var mørk og konkluderte da at det ikke var spenning på anlegget. Dette kan man ikke gjøre lenger. Som følge av styresystemet vil det være spenning på, hele tiden, og hvis kabelen graves over eller skades vil oppgaven medføre en fare for de som jobber i grøfta. Det er ofte vi kommer til steder hvor oppgraderinger har skjedd og tamper med full spenning stikker ut av bakken. Da har flaksen igjen vært avgjørende for at det ikke har gått galt.
Det samme vil gjelde luftstrekk som av en eller annen grunn faller ned på bakken – f.eks. hvis et tre har blåst ned over strekket. Da er det viktig å opptre som om det er spenning på, selv om lampene er mørke.
Råd for trygg oppdatering av vei- og gatelys
Som vi ser så er det en del forhold ved gatelysanlegg som kan være ubehagelige, ja direkte farlige dersom vi ikke er oppmerksomme på hva det er vi faktisk holder på med. Dette betyr jo ikke at vi skal la være å oppgradere anleggene våre, men vi må kanskje bli flinkere til å informere publikum og aktører som arbeider rundt omkring i kommunen.
Kommunen bør også stille krav til entreprenører om hvordan kommunens kabelnett skal behandles i tillegg til at det bør etableres informasjonsrutiner slik at berørte parter blir opplyst. Kanskje det burde legges ut løpesedler i postkassene ved områder som oppgraderes med all informasjon? Selv tror jeg at kommunens innbyggere hadde satt pris på å få vite hva som skjer i gata og samtidig få informasjon om hvordan man bør forholde seg til det nye anlegget.
Les mer om hvordan vi jobber med belysning og gatelys.
Eksempler på informasjonskanaler kan være kommunens egne hjemmesider, plakater og informasjonsskriv på helsestasjoner. Dele ut et skriv ved godkjenninger av gravemeldinger, informere via lokale aviser eller tidsskrifter, og plakater i forretninger, kommunehus og eldresentre.
Husk at det er kommunen som sitter med ansvaret dersom skader skulle oppstå som følge av gatelysanlegget.
